Rett og slett

Hvem er det forresten som får heisen til å bevege seg? Det skulle vel aldri være noen knapper å trykke på der inne også?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det må sies at undertegnede har hatt et noe ambivalent forhold til hip hop og rap – kanskje da i særdeleshet bergensk hip hop. Men denne låta har klart å overbevise meg om at rap på bergensk  fungerer som bare fy! Og ikke minst så digger jeg videoen…

You go, Lars Vaular! Me like!

http://www.youtube.com/watch?v=jdlEkyClsYk

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Fjorårets (og årets) store snakkis og hype er Karl Ove Knausgård. Men er han, som hyper flest, oppskrytt?

Nå har ikke jeg lest Knausgårds “Min kamp”, og gudene vet om jeg skal gjøre det heller. Det jeg vet, er at han er en mann det skrives mye om. Tidvis har han jo tatt over spalteplass fra både svineflu og sprengkulde. Hvorfor, spør jeg da? Hva er det med denne Knaus? For meg, som ikke har lest bøkene hans, blir det litt som å sitte på utsiden av Facebook og titte inn og lure på hvorfor de driver og poker hverandre.

Nøkkelen må ligge i at han skriver både personlig og privat. Jeg har vært rundt på nettet og funnet ut at han forteller historien om en kuet barndom og om at hans far døde av alkoholisme. Men også om hverdagens små trivialiteter som skrikende unger, masende koner og høye regningsbunker.

Å lese Knausgård blir vel da nesten som å lese en åpenhjertig blogg. Åpenhet er rett og slett tingen.  Det er en gavepakke til slarvehungrige nordmenn som jo elsker å lese om andre folks liv.  Ikke minst for å sammenligne andres liv mot sine egne. Her blir det identifikasjon så det holder. Og det selger.

Jeg er imidlertid generelt skeptisk til alt som det snakkes mye om. Da vinci-koden er et eksempel. Litt oppskrytt? Jeg synes kanskje det. Stieg Larsson-bøkene har blitt skamrost, og ja, de er bra, men SÅ bra? Så bra at man kan genierklære en forfatter? Er litt usikker på det.

Selv har jeg lyst til å skryte av at jeg leser Senk Potemkin! av Mark Joseph eller Lyn Gordon “I kamp med ørkenmennene”. Ikke det at jeg gjør det (leser dem altså), men det er litt kulere å si det enn å si at man leser Knausgård. For ALLE leser jo Knausgård. Jeg er av den typen som kommer til å lese Knauser`n om et par år, når roen har senket seg og ingen lenger snakker om fyren. Da kan jeg i fred og fordragelighet lese tre bind med “Min kamp” og ha all skrytet og rosen på lang avstand.

For hvis jeg leser boka nå – nå mens den er som mest hypet – vil jeg sikkert bare bli skuffet. Ok, den var bra, men SÅÅ bra?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Beklager den lange bloggedvalen, men prøver å satse sterkere i 2010.

God jul, alle medbloggere!!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Beklager den dårlige videokvaliteten, men dette var bare en så bra sketsj at jeg ikke klarte å dy meg. Henrik Thodesen og Morten Ramm is the best!! (Og ja, jeg er en av de som fortsatt synes det er gøy å høre folk med heliumstemme).

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Unnskyld meg, men hva har skjedd med sjokoladen? Jeg bare spør…

Huh?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Fortsatt lyst til å ta nattog?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det kan være litt av en utfordring å kjøpe TV. Enda godt vi har ekspertisen.

Ok, jeg skal være den første til å innrømme at jeg ikke er særlig oppdatert på ny teknologi og alt som har skjedd innen TV-kjøpsverdenen i løpet av de ti siste årene. (La oss være ærlige: det har skjedd MYE!) Alt bunner uansett i to ting:

- Interessen er ikke til stede

- Forståelsen er ikke til stede

Jeg skjønner ihvertfall ingenting hvis jeg blar meg inn i en elektronikk-katalog på nettet eller går inn i en hvilken som helst Elkjøp eller Expert-butikk.

Eller hva sier du til “Full HD”, DVB, 100 Hz, HDMI x 4, USB 2.0, TNT HD tuner, Ambilight Spectra 2 eller Perfect Pixel HD Engine? Er det nå så innlysende at jeg skal vite hva alt dette betyr?

Jeg var inne på en Elkjøp-butikk her forleden, og fant ut følgende:

LCD-TV`er ligger pakket i større esker enn PLASMA-TV`er (eller var det motsatt??)

HD er helt åpenbart en bra ting!

TV`er er j….. like hverandre!!!!

Og noen TV`er kan koste opptil 50 000 kroner.

Det er godt man har fagfolket, sier jeg bare. Problemet er vel bare det at fagfolket også forventer at du som privatperson kan noe om området fra før. De liker vel å stå og prate og skryte av kunnskapene sine, men det kan jo bli litt monotont hvis man må spørre for annenhver setning: HVA ER LCD? HVA ER PLASMA?? HVA ER HD???

Nei, jeg synes det er greit at gutta tar seg av sånne ting. Ikke bare har de interesse for det, de skjønner jo hva HDMI x 4 innebærer også.

Mens jeg derfor overlater den nye teknologien til hankjønnet, gjør jeg det jeg kan best: nemlig sette meg ned i sofaen, feste blikket på TV-skjermen, strekke ut armen etter fjernkontrollen OG, ikke minst, svitsje!

TV fra tiden da selv en fjernkontroll ble ansett som eksotisk.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dere trodde kanskje at jeg hadde tatt sommerferie.  Og det hadde jeg også. Men så skjer det stadig vekk ting da – som gjør at det bare MÅ blogges.

F.eks by og land-politikk.

Jeg bor på landet, og trives med det. Det fins fordeler og det fins ulemper her, som på andre steder.

Men det jeg blir mektig irritert over, med trykk på MEKTIG!!!!!!!!!!!!!!!!, er Oslo-folk (mest sannsynlig Oslo vest) som kommer til eksempelvis Coop OBS! på Jessheim og sier:

“Oi, hvorfor er det en så stor butikk her? Det er vel ikke nok folk her til at DET skal lønne seg, liksom?

Åja, det må være fordi det bare er EN butikk her. Ellers blir de vel forsynt av bonden!?”

Hvilken bonde? Lenge siden jeg har sett en ihvertfall. Og uansett tviler jeg på om han hadde forsynt meg direkte med verken melk eller brød.

Alle nord for Sinsenkrysset og med IQ som overstiger skostørrelsen vet at det fins et tilfredsstillende tilbud på landet også. Det er faktisk ingen ødemark.

Likevel er det stort sett bare overraskelse og forbløffelse å spore blant folk som faktisk bare bor femti minutters kjøretur unna, og knapt nok det. Det virker som om grunnholdningen er at majoriteten av befolkningen (det vil si den VIKTIGE delen av befolkningen) bor i byen, sånn at de som bor på landet ikke trenger å ha noen tilbud.  Det blir nesten litt sånn som dette: Oi, har de mobiltelefoner? Jøss, de har bredbånd! Spiser de virkelig den samme maten som oss?? Har de det samme klimaet som oss?? Tør vi å dra dit hvis vi ikke kan få noen garanti på at vi kommer oss helskinnet tilbake? Det er nesten på det viset at man lurer på om man er i samme tidssone også.

Og videre:

“Hvorfor bygger de veier her? Det er jo ikke hus her! Hvorfor graver de ut fortau her da? Det bor jo ikke folk her?!”

Vet dere hva? Ta dere en bolle!!!

Det er så man får lyst til å presse trynene deres ned i en gjødseltank. Åh, som jeg hadde likt det. Hvis det hadde vært noen gjødseltanker her.

Ord kan ikke beskrive hvor forbannet jeg blir over sånne holdninger.

Jeg kan tilby alle som bærer på så mye kunnskapsløshet å komme og bo her en uke. Eller et par dager, hvis abstinensene etter å se rumenske tiggere og nigerianske horer blir for sterke. Dere ville kanskje oppdage at det faktisk går an å bo her – og at dere ikke ville savnet noe – ja, kanskje bortsett fra å treffe andre oppblåste by-egoer.

Nei, stikk fingeren ut av deres egne rumpehull og “smell the fresh air” på landet!!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har begynt å bli nysgjerrig på sushi. Ti år for sent, vil nok mange si. Men jeg lurer rett og slett på om tiden er inne.  Om tiden er inne for min sushi-debut.

Dette er selvfølgelig ikke noe jeg har kommet på av meg selv. Nei, såvisst ikke.  Men folk i min umiddelbare nærhet (jeg skal ikke nevne navn, dere vet selv hvem dere er! ), spiser til stadighet sushi, og det har gjort meg interessert i fenomenet. Så interessert at jeg til og med har latt meg friste til å hoppe resolutt bukk over parasittproblematikken.

Rå laks innhyllet i ris dyppet i soyasaus og wasabi… det høres jo unektelig innbydende ut.

Mitt problem er imidlertid at det ikke fins noen sushirestauranter i nærheten (som jeg vet om ihvertfall). Det er viktig at jeg kan oppdrive den rå fisken nærme hjemmet, i tilfelle magen slår seg vrang.

Er jeg en times togreise unna (i tillegg til innstillinger og andre forsinkelser), blir det for risky. Så farlig kan man bare ikke tillate seg å leve. (Og nei, jeg bruker ikke togdoene!)

Et alternativ er naturligvis å pakke snippesken og flytte til Oslo. Kanskje jeg kan flytte inn i etasjen over en sushirestaurant. Dog er jeg usikker på om sushi i seg selv er god nok grunn til å flytte.

Spesielt hvis det viser seg at jeg ikke engang liker sushi.

Mitt forslag har derfor vært take-away. Problemet da er at fisken kanskje ikke holder hele veien hjem, og at den kan bli infisert av bakterier, pest og svineinfluensa og jeg vet ikke hva på sin ferd gjennom Karl Johans travle støvete gater og togturen hjem. For det må dere si dere enig i: det hadde vært litt kjipt hvis sushien var fin i utgangspunktet, men ble bakterieinfisert på turen hjem?

Før jeg debuterer, vil jeg imidlertid gjerne høre andres positive og negative opplevelser med sin første gang.  Var det godt, var det vondt eller bare sånn passe? Hva er best, laksen eller sausen?

(Og ja, vi snakker fortsatt om sushi her)

Hvis jeg spiser opp alt dette, bør jeg ihvertfall ha et toalett i nærheten...

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Sild i tønne

Noen steder er det trangt. Noen steder er det VELDIG trangt. Det kan sette noen og hver på prøvelser hva angår intimitet med fremmede mennesker. Når mange mennesker samles på ett sted, kan det fort oppstå situasjoner der privatsfæren blir kraftig utfordret.

På fulle t-banevogner. På tog midt i rushtiden. På Oslo City en lørdag formiddag. På Egon. I det hele tatt, altså.

Hadde det enda vært slik at nordmenn klarte å omgås tett med andre mennesker med en viss letthet uten å være fulle?

Jeg ser vemmelsen i andres blikk hvis man setter seg inntil dem ved nabobordet. (Av og til får man faktisk ikke bestemme bordplass selv, servitøren GIR deg en plass!!)

Jeg takler ikke nærkontakten selv, så man kan jo forstå dem. Å måtte se svinekammens vei i detalj fra tallerkenen og ned i sidemannens magesekk, er ikke på min Topp 10-liste hva angår ønskesituasjoner på restaurant heller.

Togkupeer kan også bli trange. Så trange at fremmede bukseben KAN risikere å bli gnisset mot dine. Sittende rett overfor hverandre på en halvmeters avstand i en pinlig stille togvogn, gjør det dessuten vanskelig å feste blikket på noe annet enn andre folk. Utenfor vinduet er det kanskje en mørk tunnelvegg, og inne i togkupeen er det jo ikke akkurat mye underholdning å se på.

Mobilen viser seg derfor å være vårt fremste våpen. Vi tar den opp og sjekker imaginære meldinger og anrop (de andre kan jo ikke vite at vi faktisk ikke har mottatt noe som helst det siste døgnet), og later som om vi har et liv.

Noen legger seg til for å sove i vinduskarmen, for liksom å stenge verden ute helt. All ære til dem.

For å starte en dialog med de andre passasjerene, må du nemlig være enten a) full eller b) litt tilbakestående.

Konklusjonen er at det ikke fins noen konklusjon. Enten får folk lære seg å omgås litt lettere med andre mennesker (selv om du ikke har kjent dem siden du var ti år gammel) (YEAH, RIGHT!!), eller så får restaurantene og kjøpesentrene bli enda litt større og togkupeene litt lengre.

Jeg går for det siste.

For til syvende og sist, er det jo eremittkrepser vi alle egentlig er.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er vel bare å innrømme det først som sist: jeg digger Fritt vilt-filmene.

Til tross for at Fjellmannen skremmer livskiten ut av meg, og at jeg knapt nok tør å gå ut på badet i mørket etterpå (for man ser jo Fritt vilt i mørke, må vite), har jeg sett Fritt vilt tre ganger og Fritt vilt II to ganger.

Hvorfor?

Noe i disse filmene fascinerer meg åpenbart. Jeg er ikke 100 prosent sikker, men jeg tror det må ha noe med Fjellmannen å gjøre.

Denne pelsbekledde, skremmende fremtoningen som aldri viser ansiktet sitt eller andre egenskaper enn et godt håndlag med ishakker.

Jeg kan tenke meg at det blir litt av den samme fascinasjonen som hos kvinner som sender kjærlighetsbrev til massemordere i fengsler. Man får lyst til å omvende ham.

Nå ble det nylig klart at Fritt vilt III skal produseres. Oktober 2010 er fastsatt premieremåned. Etter sigende skal handlingen legges til 70 og 80-tallet, for å vise hvorfor Fjellmannen ble Fjellmannen. Produsentene sier at historien viste seg å være så spennende og skremmende at de ikke kunne la være å lage en føljetong.

Dette er jo det jeg har gått og ventet på!

Hvem er egentlig Fjellmannen? Hvordan klarte han å overleve på det nedlagte fjellhotellet i alle de årene? Klarte han virkelig å overleve bare på hermetikk? Man vet jo at han ikke var kannibal.  Og hadde han alltid vært venn med ishakker?

Det er sånne ting man sitter og lurer på mens folk blir massakrert med brannslokningsapparater og blodet spruter veggimellom, selvfølgelig.

Men, uten å virke altfor entusiastisk: dette kan bety at vi kanskje får vite hva som skjedde med de andre som lå der nede i bresprekken!! Kanskje vi til og med får vite hvem som eide Lillehammer-OL-effektene som ble funnet i hotellkjelleren!!!

Skuffende nok ser det ut til at mange er fed-up av Fritt vilt. Sitronen ble jo til de grader skvist langt nok i film nr. 2. For hvor mange liv er det egentlig mulig å ha? Folk vil ha noe nytt. Forståelig, men her har vi en knakende god story, som kan utvikles til en heidundrandes skremmende film, bare den blir laget bra nok.

Det jeg er bekymret for, er at de skal dra det for langt.

At de lager en eller annen kvasipsykologisk nærstudie av mannen, med utgangspunkt i en litt vanskelig barndom.

Tenk om det viser seg at han har sympatiske sider! (Shock horror!)

Litt av skremselsfaktoren i Fritt vilt er jo at vi ikke vet noe om Fjellmannen. Han skal være ukjent og mystisk (og ikke minst umenneskelig, brutal, lite nestekjærlig, uforutsigbar og oppfinnsom hva angår bruk av nye drapsmetoder.)

Han må aldri ta av seg masken eller pelskostymet. Jeg vil ikke se at han kanskje har kortbukser som Angus Young i AC/DC under pelsklærne. Og jeg vil ihvertfall ikke vite at han kanskje heier på Rosenborg og spiser Grandiosa!

Vær så snill, kjære filmskapere, ikke skuff meg!

Enn så lenge gleder jeg meg som et lite barn til neste år.

Nu skyt æ, din føirrbanna retard!! Nu! Ja, nu!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dere er herved advart: denne låta fester seg til hjernebarken raskere enn du klarer å si aah…åååh!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

… Og grisen vinner!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har et dilemma.

Et stort og vondt et. Spørsmålet gnager meg både dag og natt:

Hvem skal jeg velge?

Det er et hardt valg å ta… Et av de vanskeligste noen sinne. Uansett hvem jeg velger, blir jeg nødt til å svikte noen. Jeg har fulgt begge gjennom flere måneder, og har blitt (nesten) oppriktig glad i dem. Å velge mellom de to fremstår fullstendig meningsløst. En nærmest umulig oppgave. I en ideell verden ville jeg tatt begge.

Det går ikke lenger. Presset er ganske enkelt for stort.

For hva i heite huleste skal jeg velge – når det står mellom semifinalen i Melodi Grand Prix og finalen i Paradise Hotel torsdag kveld???

Skal man se Druse-Petter vinne finalen i Paradise Hotel...

...eller skal man se Alex Rybak gnikke seg til Grand Prix-finalen?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dørselgerne er tilbake – like uønsket som alltid.

Jeg trodde at de “gode”, gamle dørselgerne var en utryddet rase, men dengang ei. Her forleden dag dukket en mann – muligens av østeuropeisk opprinnelse – plutselig opp på døra. Med seg hadde han en stor mappe bilder som han hadde lyst til å selge.

Ikkepedias definisjon av dørselgere er følgende:

“Dørselgere kan være ufattelig irriterende. De er også kjent som en plage. Dørselgeren er kjent for å være blant topp 10 forhatte yrker.

Noen mener at det er merkelig at de aldri selger dører, slik som navnet deres tilsier, men de gjør det også! Som selgere flest selger de gjerne gebisset til bestemora si hvis de tjener penger på det.

En avart av dørselgere er de mindre kjente vindusselgerne. De kryper inn gjennom vinduer.”

Etter et høflig “sorry” fra vårt hus, strenet mannen, som hadde iført seg caps for anledningen, videre med hastige skritt. Fra hus til hus gikk han med den røde bildemappen under armen.  Og fra en meget attraktiv vindusplass kunne vi følge hans strabasiøse ferd gjennom nabolaget. Gjennom avvisninger, smellende dører i ansiktet eller total ignoranse. Var ikke dørene lukkede fra før, ble de det raskt. For å si det sånn: undertegnede tror ikke det ble noe salg i løpet av kvelden.

Det var nesten så man kunne få medynk med mannen. Noen burde gitt ham nummeret til Jehovas Vitner. De har jo tross alt bred erfaring med å få dører i ansiktet, og hadde sikkert hatt noen tips å komme med.

Etter hvert forsvant dessverre selgeren fra vår utmerkede utkikkspost og moroa var over. Akkurat da blåste det skikkelig opp og det begynte å sprutregne.

DA syntes jeg synd på ham, da.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Sjefene bak den store engelske kles-og undertøyskjeden Marks&Spencer ber om å få en gigantisk pupp slengt i trynet snart. Nå har de nemlig funnet ut at alle kvinner som bruker BH i størrelse D eller større, må betale ekstra (cirka 20 norske kroner) for undertøyet sitt. En slags puppeskatt altså.

Storm i en D-cup

Jeg hadde skjønt det hvis det hadde vært et slags “silikontillegg” – for eksempel tjue kroner ekstra pr. kilo med silikon man har. Men hva med de som bare er velsignet fra naturens side?

Årsaken til prisøkningen på store størrelser skal være at det blir brukt mer stoff under produksjon til store BH-er som til små, og at det krever mer arbeid å lage dem.

Kvinnekampanjer i Storbritannia raser og argumenterer med at andre klær har lik pris – uavhengig av størrelse. Hvorfor skal BH-er være unntatt fra regelen?

Heldigvis er det ikke slike tilstander i Norge ennå, men det er nok bare et spørsmål om tid før regjeringen innfører puppeskatt her også…

Jeg lurer bare på en ting: Hvor mye hadde egentlig HUN HER måttet betale for BH-ene sine??

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tilgi meg, for jeg har syndet.

Jeg bruker ikke sykkelhjelm. Enda jeg sykler mye og til tider fort på relativt trafikkerte strekninger – av og til midt i rushtiden. Dog på gangsti, men likevel. Det fins jo utkjørsler.

Årsaken er banal. Jeg har egentlig aldri likt å stikke meg veldig mye ut. Og jeg tenker at bruk av hodeplagg fører til at man gjør nettopp det. Det er derfor jeg aldri bruker hatt, caps, skaut eller hijab heller. Man skal heller ikke stikke under stol at jeg ikke kler hodeplagg og at hjelmer som oftest dreper alt som ligner på en god hårdag, og at det nesten bare er småunger som bruker hjelm. Det er ikke det at man ser så fjern ut, for proffsyklistene ser ikke fjerne ut. Ser Thor Hushovd fjern ut? Nei. Men JEG blir ikke tøff i hjelm.

Nå har Trygg Trafikk lansert nye sykkelhjelmer, som skal gjøre det populært blant folk å bruke hjelm. I tillegg til de vanlige hjelmene, viser de nå fram hjelmer som ser ut som bøttehatter eller pelsluer. Designerne har rett og slett bare trukket et lue eller hattetrekk over, og hjelmen blir skjult. Det skal altså ikke se ut som om du bruker hjelm. Hvis noen skulle mistenke deg for å bruke hjelm, kan du bare si “nei, det er bare min nye hatt.”

Men jeg tenker at det er litt fåfengt hvis det er like unaturlig for folk (les: meg) å bruke hatt som det er å bruke hjelm. Dessuten er det jo ingen som har kommet inn på det faktum at mange kan se like teite ut i en rutete bøttehatt som i en vanlig hjelm.

Det fremste ankepunktet hos syklister som konsekvent ikke bruker hjelm, er at de kjører forsiktig. Og ja, det prøver vel jeg også. Og jeg sykler ikke i veibanen. Men det kan gå fort i nedoverbakkene. Plutselig kan det ligge en stor stein midt på fortauet, og før man vet ordet av det har sykkelen veltet ned i asfalten og jeg brekker håret.

Enkelte ynder å tro at det eneste motoriserte kjøretøyet du finner på steder nord for Lillestrøm, er nettopp sykler, men så er dessverre ikke tilfelle. Det viser seg at firhjulinger også lever i beste velgående her, og de som sitter bak rattet her er ikke noe triveligere enn andre steder.

For hva hvis jeg blir streifet i siden av en blå råner-Volvo med sotede ruter og pelsterninger i frontruta? Snakk om å være fritt vilt.

Hmm. Jeg burde altså absolutt bruke hjelm… Morsomt tiltak med de der hattehjelmene. Kanskje jeg også burde få tak i en?

Ha ha! Folk skulle bare visst hva vi har under disse hattene!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende